De fleste tenker på dampmaskinen, trykkpressen eller internett når de skal peke på oppfinnelser som har drevet sivilisasjonen fremover. Men la oss være ærlige: uten kaffe hadde vi fortsatt sittet i huler og malt oker på veggene.
På 1400-tallets Jemen oppdaget sufi-munker at ristede kaffebønner kokt i vann holdt dem våkne under nattlige bønner. Ryktet spredte seg lynraskt til Mekka, Kairo og Istanbul. Plutselig kunne folk tenke, diskutere og arbeide etter solnedgang. Kaffebarene (qahveh khaneh) ble de første offentlige rommene hvor menn – og senere også kvinner i enkelte byer – møttes og utvekslet ideer. Det var ren intellektuell drivstoff.
Da kaffen nådde Europa på 1600-tallet, erstattet den morgenølet som den primære drikken. I London alene åpnet over 2 000 kaffehus i løpet av noen tiår. Lloyd’s of London startet som et kaffehus. Aksjehandelen startet i et kaffehus. Vitenskapelige selskaper møttes i kaffehus. Den franske opplysningstiden ble tenkt over dampende kopper café au lait på Café Procope i Paris, hvor Voltaire angivelig drakk 40–50 kopper om dagen.
Fabrikkarbeidere i 1800-tallets England jobbet 14–16 timer i døgnet. Hvordan? Kaffe og te erstattet øl som hverdagsdrikk (ja, før industrialiseringen drakk folk svakt øl til frokost – det var sikrere enn vann). Koffein gjorde det mulig å holde konsentrasjonen på de nye maskinene. Uten kaffe ingen tekstilfabrikker. Uten tekstilfabrikker ingen kapitalakkumulering. Uten kapitalakkumulering ingen jernbaner, ingen dampskip, ingen global handel i det omfanget vi kjenner.
I dag drikker vi 2,25 milliarder kopper kaffe – hver eneste dag. Det tilsvarer at hver voksen på planeten får ca. ¾ kopp daglig. Programmering, finans, vitenskap, kreative yrker: alt går på kaffe. En undersøkelse fra Johns Hopkins viste at koffein forbedrer langtidsminnet. En annen fra Harvard viste at 3–5 kopper daglig reduserer risikoen for Parkinsons, Alzheimers og visse kreftformer.
Silicon Valley er bygd på cold brew og single-origin pour-over. Wall Street på espresso. Selv romfarten: astronauter på ISS drikker kaffe fra spesialdesignede poser – fordi ingen kan regne banekurver ordentlig uten koffein.
Når du rister dine egne bønner hjemme, gjør du egentlig det samme som de jemenittiske munkene gjorde for 600 år siden: du tar kontroll over drivstoffet. Du bestemmer selv hvor lys eller mørk ristingen skal være, hvor fersk oljen er, hvor intens smaken blir.
En nyristet bønne 4–14 dager etter risting slår enhver pose fra supermarkedet med flere lengder. Du får flere antioksidanter, mer nyansert syre, dypere sødme – og ærlig talt: større stolthet når du serverer gjester "min egen Etiopia Yirgacheffe, ristet i går".
Historien lyver ikke. Hver gang menneskeheten skulle ta et sprang fremover – fra opplysningstiden til industrialiseringen til informasjonsalderen – har kaffe vært der med dampende, svart, bitter-søt energi.
Så neste gang du står foran kaffebrenneren din, husk: du er ikke bare en kaffeentusiast.
Du er en fortsetter av en 600 år lang tradisjon av sivilisasjonsbyggere.
Nå er det bare å skru opp varmen og riste neste batch.
Skål – med svart, sterkt drivstoff.
